Man skal ikke være dømt til et liv på deltid selv om man velger å bli renholder eller SFO-assistent. Kringlebotn skole la om timeplanen, innførte kombinerte stillinger, og fikk fornøyde ansatte - med glade barn som bonus.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

 

– Jeg aner ikke hvordan de gjør det på andre skoler, sier gruppeleder på SFO ved Kringlebotn skole, Hanne Marie Lilleheie. Hun har vært ansatt ved virksomheten siden 2002, og kan ikke tenke seg at et annet opplegg skal kunne fungere bedre.

Kringlebotn skole ble åpnet i 1994, og allerede fra begynnelsen ble det innført en heldagsskolemodell. Dette ble gjort i samråd med foreldrene, og innebærer blant annet at deler av SFO-tiden blir lagt til midt på dagen, slik at dagene blir noe lengre for barna.

– Alle var enige om at dette vil vi prøve. Vi begynte i 1994 med to førsteklasser og to seksårsgrupper. Så har skolen vokst etter hvert, sier Nora Henden Stegane, som er skolens rektor.

Den ekstra tiden barna er på skolen, ble delvis finansiert av staten. Med regjeringen Bondevik falt imidlertid støtten bort fra 1997, fordi barn ikke lenger skulle "tvinges til å gå i SFO hele dagen". Men mens andre skoler la ned det nyopprettede tilbudet, valgte Kringlebotn å fortsette.

For å få det til, var de avhengige av å få med seg lærerne på laget. Nå bruker lærerne en time i uka til å hjelpe til på SFO. Dette var nødvendig for å videreføre opplegget som gir mer tid til møter, teamarbeid og forberedelse av undervisningen.

– Dette er en god ordning både for personalet og for elevene, sier Lilleheie.

 

Mopp og matpause

Trine Lise Grindevoll og Jorunn Havsgård jobber begge i kombinerte stillinger som renholdere og SFO-assistenter. Arbeidsdagen deres starter klokken seks om morgenen. Da vasker de ganger, klasserom, toaletter og kontorer før de tar lunsjpause. Etter lunsj, klokken 11, settes mopp og kluter tilbake i skapene, og renholderne blir til SFO-assistenter som går inn i klasserommene for å være sammen med barna mens de spiser. Ofte er høytlesning på programmet.

– Man får en pust i bakken. Jobben blir mye mer variert, slik at det blir lettere å holde ut til arbeidsdagens slutt. Ikke minst kommer vi inn på barna på en helt annen måte enn når vi kun er der for å vaske utenom skoletid, sier Grindevoll.

– Dessuten får ungene respekt for det du sier, skyter Havsgård inn.

– Når barna kjenner den som vasker, er det ikke like enkelt å la skolesakene ligge og slenge, eller kaste papir på gulvet. Det er grådig viktig å snakke med ungene, understreker hun.

 

Renholdere – og oppdragere

Både Grindevoll og Havsgård har hatt vanlige renholdsjobber før – og savner det ikke i det hele tatt.

– Nå har vi mulighet til å ta tak i det som kan bli bedre. Hvis man aldri ser hverandre, må beskjedene nødvendigvis gå igjennom flere ledd. Og det har ikke like stor gjennomslagskraft på ungene at læreren gir beskjed om at "vaskedamen sier", som når vi kan si fra idet ungene er midt i situasjonen, sier Grindevoll.

De kombinerte stillingene virker også positivt inn på arbeidsmiljøet.

– Med et sånt system er vi nødt til å sosialisere mer for å få en felles forståelse av skolehverdagen, sier Stegane. Det innebærer blant annet at Kringlebotn ikke har "lærerrom", men "personalrom", og at alle blir invitert med på studieturer.

– Det beste er at alle vi ansatte kan samarbeide for å gjøre det beste for elevene, sier Havsgård.

 

Hvorfor ikke flere?

Rektor Nora Henden Stegane synes det er overraskende at ikke flere skoler forsøker seg på lignende ordninger.

– Det opplegget vi har her, ligger jo veldig tett opp til den heldagsskolemodellen ledende politikere sier de vil ha gjennomført, sier hun.

Stegane venter nå på at tilskuddet skal komme tilbake, slik at de kan ansette flere assistenter, og dermed gi et bedre tilbud til barna.

– Det er så mange fordeler med dette! Vi har oppfylt ønskene om at alle barn skal ha en times fysisk aktivitet hver dag. I tillegg gjør opplegget at barna mister minimalt med undervisningstid, fordi det er SFO-assistenter som passer på ungene mens de spiser. På de fleste andre skoler må lærerne bruke verdifull undervisningstid på å spise sammen med klassen, sier hun, og får støtte av Lilleheie, som føyer til at også barna nyter godt av å ha lengre tid på å innta formiddagsmaten.

 

– Bra for de som sliter

Professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, Thomas Nordahl, uttalte i november at heldagsskolen kan være en ulempe for de av barna som mistrives i skolen. Når barn opplever liten grad av mestring og sliter sosialt, vil de få det enda verre med lengre skoledager, mener professoren.

Men de ansatte ved Kringlebotn skole opplever at det heller er motsatt.

– Vi får være ute sammen med barna en hel time hver dag. Ungene får skikkelig tid til å komme i gang med leken, uten at de blir avbrutt. Det gjør også at vi bedre ser hvilke av barna som ikke så lett blir en del av gjengen, de som lettest faller utenfor. Og da har vi muligheten til å hjelpe dem med tilpasningen, sier de engasjert.

Stegane nikker bifallende.

– Når vi er ute sammen med barna, avdekker vi om de er sosiale og greier å knytte kontakter på egen hånd. Det klarer vi ikke i klasserommet, legger hun til.

 

Tverrfaglig kompetanse

Skolen prøver å benytte seg av de ansattes kompetanse så langt det er mulig. En SFO-assistent som er god i svømming, har blitt trukket inn som instruktør i svømmetimene. Lilleheie, som har en spesiell interesse for bøker, har blitt trukket inn i et bokprosjekt.

– Det er bra at vi har en kultur for å se hverandres kvaliteter, og bruker det, sier Lilleheie.

Skolen har vært i konstant vekst siden oppstarten for tretten år siden. Derfor har det ofte vært ledige stillinger, og de ansatte har blitt oppfordret til å prøve å klatre i gradene. Det har gitt resultater. En av de første som begynte i kombinert stilling, leder nå skolefritidsordningen for hele skolen. En annen har tatt lærerskolen, og begynt å undervise.

– Vi har oppmuntret folk til å avansere. Derfor har det også vært mye utskiftninger på renhold, noe som er en utfordring. Men nå fungerer folk godt i lag, sier Stegane.

Havsgård nikker. For henne er de ekstra utfordringene SFO-jobben gir, en del av motivasjonen for å fortsette som renholder.

 

Overførbart?

Stegane tror ikke at det er noe i veien for at opplegget skal kunne overføres til andre virksomheter.

– Det er klart det koster penger, sier hun.

– Men nå har vi bygd opp vår kompetanse over så lang tid, og ser at det lønner seg på så mange plan, at det er uaktuelt å gå tilbake på det.

Hun oppfatter at mange ofte er skeptiske til omlegginger, fordi de lurer på hvordan, eller om, de selv vil tjene på det.

– Dette med "what's in it for me?" er allestedsnærværende, sier hun, og konkluderer:

– Å endre organisatoriske ting er noe av det vanskeligste man kan gjøre.

 

2 FAKTABOKSER

 

Kringlebotn skole:

Kringlebotn skole ligger i Bergen kommune.

Skolen ble bygget i 1994, og består av grunnskole og skolefritidsordning.

Skolen har 445 elever fordelt på sju trinn.

 

Målsettinger for Kringlebotn-prosjektet:

1. Få til en bedre og mer helhetlig personalpolitikk.

2. Sikre god kvalitet på elevenes tilbud sosialt og faglig.

3. Bedre ivareta foreldrenes behov for tilsyn av barna.

Tilbake til