Flaut!

 

NRK melder at Eidsvoll kommune legger om frukt- og grøntordninga for kommunens skolebarn. Frukt blir for dyrt – det varsles overgang til kålrot for å spare penger.

Dette til tross for at kommunen har fått en bevilgning på 600 000 kr til formålet. Men kommunen har bruk for pengene til andre formål, og ser følgelig muligheter for en "rotfruktordning" til en langt lavere pris. I en kommentar sier statssekretær Lisbet Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet at hun synes ikke dette "er en god ide". Jeg synes det er direkte flaut at det avsløres at styringsredskapene for å kunne sette nasjonal skolepolitikk og Stortingsvedtak ut i livet mangler.

 

Ikke mindre flaut er det å lese i Aftenposten at forrige statsminister Kjell Magne Bondevik, som en kommentar til den siste tids opphetede skoledebatt, uttaler at " man må satse mer på klassen som enhet. Jeg har vært blant dem som har vært skeptiske til opplegg med grupper og for mye vandring i timene, særlig i begynnelsen av grunnskolen. Klasserom og klassekamerater gir trygghet."

Det er vel neppe nødvendig å minne leserne om at det var regjeringa Bondevik som sørget for å fjerne klassen som enhet og de dertil hørende bestemmelser fra opplæringsloven i 2003.

Jeg har ikke klart å bringe klarhet i om Bondevik personlig var til stede i Statsråd fredag 11. april -03, men jeg nekter å tro at han ikke ante hva regjeringa hans foreslo.

For Bondevik er muligheten til å skape balanse mellom liv og lære på dette punkt ikke lenger til stede, og det blir bare flaut.

 

For den nåværende regjeringa er det ennå ikke for sent. Det trengs mer enn vage anbefalinger – og indignasjon når kommunene og fylkeskommunene ikke følger opp som ønsket. Vi er glade for at den nåværende statsministeren nå spør om det er gitt for stor lokal frihet. Han vil ha mer struktur og rammer. Vi sier: Velkommen etter Jens.

Nå er tida inne til å komme over fra ord til handling: Det gjelder å sikre at vi får flere lærere inn i skolen, og at elevene får rett til å ha en lærer i alle undervisningstimene. Det gjelder å sikre at lærerne får mer tid til å drive med læringsarbeidet og bruke mindre tid på papirarbeid, dokumentasjon og på å skape ro. Og ikke minst sikre at lærerne får rett og mulighet til kompetanseutvikling. Hvis man mener alvor med å betone viktigheten av tidlig innsats overfor elever som strever, må man i det minste sikre pedagogtettheten på de laveste klassetrinn gjennom nasjonale ressursbestemmelser.

Det er handling som teller – og tida er knapp fram til neste stortingsvalg

Og da vil det ikke bare være flaut dersom resultatene er uteblitt!