Til SL sentralt Skolenes Landsorganisasjon Til hovedsiden Kontakt oss Nytt fra fylket Skriv og si din mening 10 gode grunner for å velge SL Hva kan LO tilby deg? Studentmedlemsskap og ordinært medlemsskap Oversikt over linker til viktige lover og avtaler KLP"Komunenes Landspensjonskasse" og SPK"Statens Pensjonskasse" Landsorganisasjonen For de under 30 år Ressurssider
 

Stjernø-utvalget

 – Dramatisk forslag

 Stjernøutvalgets forslag om at mange av dagens høyskoler og universitet bør slås sammen, møter motstand. Hvis Høgskolen i Nesna legges ned, vil nærmeste høyere utdanning ligge 30 mil unna for de fleste innbyggerne på Helgeland.

Tekst: TJENESTEMANNSBLADET/ HEIDI STEEN

 – For oss er det mest dramatiske at Stjernø-utvalget mener Høgskolen i Nesna bør vurderes nedlagt og omgjort til et studiesenter uten eget faglig personell. En konsekvens av dette

vil bli en region (Helgeland) med flere innbyggere enn Finnmark, uten egen høyskole. Denne regionen har fra før blant landets laveste utdanningsnivå, advarer Geir Borkvik og Per Ulrik Arntsen. De to medlemmene av Skolenes landsforbund (SL) underviser på informatikkutdanningen ved Hines studiested i Mo i Rana.

 Tror utdanningsnivået synker

Stjernøutvalget mener at dagens 31 statlige høyskoler og 7 universiteter bør sammenslås til 8-10 universiteter. De fem studiestedene i Førde, Rena, Rauland, Nesna og ett av studiestedene ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, foreslås nedlagt.

SLerne Borkvik og Arntsen er bekymret for dette forslaget. Hvis det nærmeste studietilbudet ligger 30 mil unna, vil dette føre til et enda lavere utdanningsnivå blant innbyggerne på Helgeland.

– Utvalget representerer et angrep på nettbaserte og desentraliserte studieløsninger, noe som ellers er påkrevd i et land med så spredt bosetting som Norge. Dette er ellers et

voksende felt innen all utdanning både nasjonalt og internasjonalt, sier Per Ulrik Arntsen. Arntsen er SL-tillitsvalgt ved HiNe, og deler frustrasjonen over utvalgets forslag med blant annet Geir Borkvik.

– Regionen er ett av landets industrielle tyngdepunkt, og har det vi tror er landets største aquakulturnæring, sier Borkvik, som ikke forstår at utvalget ikke ser viktigheten av å beholde desentraliserte studietilbud.

 Samler studentene

– Jeg tror på størrelse, skal forskningsmiljøene bli gode, framholdt professor Steinar Stjernø, da han 22. januar framla utredningen om ny struktur for høyere utdanning på en konferanse arrangert av Kunnskapsdepartementet.

– Vi har nå 57 studiesteder, 41 med mindre enn 2000 studenter. 19 med mindre enn 1000 studenter. Institusjonene konkurrerer både om studenter og ansatte. Mange små studiesteder har store problemer med rekrutteringen, fastslo Stjernø.

Han understreket at det blir enda vanskeligere med urbaniseringstrenden.

– De unge vil inn til Oslo og de andre storbyene.

Stjernø framhevet betydningen av bedre samarbeid og styring, og mindre konkurranse mellom institusjonene.

– Vi vurderte nettverk mellom universiteter og høyskoler, men jeg tror ikke det er noen kraftfull vei å gå, sa han.

Utvalget har også vurdert flere andre modeller, men falt ned på universitetsmodellen.

Også flere forslag til finansiering ligger i utredningen, som har fått navnet: NOU 2008:3, Sett under ett – ny struktur i høyere utdanning.

Langsiktighet

Norsk Tjenestemannslag (NTL) i LO har mer enn 8000 medlemmer i ulike deler av denne sektoren.

Ragnfrid J. Skavland ved Universitetet i Bergen tror mer på frivillighet enn tvang.

– Institusjonene kan godt samarbeide tettere, men det må være frivillig. Hver institusjon må sjøl finne ut om de ønsker å sammenslå seg med andre, fastslår hun.

Hun presiserer at det er viktig med langsiktighet.

– Det er viktig både for institusjonene, og ikke minst for forskningen, sier Skavland.

Stjernø-utvalget mener det samme. De vil ha på plass en langsiktig avtale mellom institusjonene og Forskningsdepartementet, og anslår at avtalene må ha et tidsperspektiv på fra tre til fire år.

 Må få omstillingsmidler

Liv Marit Korslund ved Universitet for miljø- og biovitenskap i Ås frykter uro blant de ansatte. Hun frykter også at færre vil søke seg til høyere utdanning.

– En ny organisering må vekke tillit hos studentene. Mange begynner på høyskole før de starter på universitetet. Profesjonsstudiene må ikke svekkes som følge av dette.

– Høyskolene må føle seg komfortable med en slik omstilling, sier hun.

Korslund poengterer at det må sikres nok midler til å gjennomføre en slik gedigen omorganisering.

– Hvis ikke vil det gå utover kvaliteten på utdanningen, frykter hun.

Løser ikke noe

– En slik kjempereform vil ikke løse noen problemer. Det sier Ellen Dalen ved Universitetet i Oslo i en første kommentar til utredningen.

– Utfordringene ligger i uklare linjer mellom teoretiske fag ved universitetene og mer praktiske fag, som lærer- og sykepleierutdanningen ved høyskolene, sier hun.

Dalen legger til at forslaget til organisering ligner på helsereformen, som hun mener ikke har ført til noen særlig bedring av tjenestene.

Uansett påpeker hun at det er viktig at de ansatte er med og styrer utviklingen. Hun sikter til utvalgets forslag om eksternt styreflertall.

 – Må skje frivillig

Flere av motstanderne mot utvalgets forslag mener at sammenslåing eller samarbeid gjennom nettverk må skje frivillig.

– Utdanningsinstitusjonene våre har i lang tid vært sterkt preget av markedsstyring. Klarer Stjernø-utvalget, med sine forslag å dreie dette mot en mer helhetlig politisk styring av institusjonene, er dette godt nytt, framholder Anita K. Solhaug, 1. nestleder i NTL, i en første kommentar til utredningen.

– Vi må møte både internasjonale og nasjonale krav. Andre land satser stadig mer på å utvikle høyere utdanning og forskning. I Norge har vi mange små og sårbare fagmiljøer som opplever et indre og ytre press, sier Solhaug.

– Dette er omkamp på Ryssdals-utvalgets innstilling, et forslag et samlet Storting gikk imot i 2005. Vi finner ingen nye, gode argumenter for å gå bort fra vektlegging av faglig kompetanse og legitimitet som bærende styringsprinsipper, understreker hun.

 

FAKTABOKS

 Stjernø-utvalget

  •  

  • Regjeringen oppnevnte i mai 2006 utvalget for høyere utdanning, ledet av professor Steinar Stjernø.
  •  

     

  • Utvalget fikk i oppdrag å vurdere den videre utviklingen av norsk høyere utdanning i lys av samfunnets behov.
  •  

     

  • Utvalgets mandat er å gi anbefalinger om den videre utviklingen av universitets- og høyskolesektoren i Norge, i et tidsperspektiv på 10-20 år.
  •  

     

  • Utvalget har blant annet vurdert tiltak som skal gi landet en tilfredsstillende tilførsel av kvalifisert arbeidskraft, både til privat og offentlig virksomhet.
  •  

     

  • Mandatet var også å foreslå tiltak som gir god nasjonal dekning av utdanningstilbud.
  •  

  FAKTA

Høgskolen i Nesna

Høyskolen har i dag om lag 1000 studenter og 125 ansatte. Allmennlærer- og førskolelærerutdanning, faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag, sykepleier- og informatikkutdanning, bachelorutdanning med fordypning i drama, musikk, idrett, informatikk/informasjonssystemer, samt spesialpedagogikk tilbys ved skolen. Fra 2007 har HiNe gitt mastergrad i profesjonsrettet naturfag og i musikkvitenskap. Høyskolen har hovedsete på Nesna og virksomhet i Mo i Rana og i Sandnessjøen.

Skolen legger særlig vekt på den regionale forankringen på Helgeland.

(Kilde: www.hinesna.no)